Gina Tandberg

________________________________

Tagg: Spaziergang

BERLINER WINTER

_14_00523_15_00522_16_00521_17_00520_19_00518_20_00517_22_00515_27_00510_28_00509_30_00507_32_00027_33_00026_34_00025_35_00024

Jeg har tilbrakt mange av mine lykkeligste, men også ulykkeligste øyeblikk rekende gatelangs i Berlin. Jeg har gått på kryss og tvers av byen på alle tider av året, i alt slags vær, med alt slags humør. Traskende over festerester, klatrende opp på de fleste høyder, leende av rappkjeftede budskap på vegger og tak, spontant til venstre eller høyre, drømmende blant forlatte bygninger, løpende på stier i skogen, melankolsk på endeløse kirkegårder, barnslig begeistret i snøen, gråtende i folketommer gater, smilende til de vakre fasadene, måpende over hvordan denne byen aldri slutter å finne opp seg selv, finne opp meg på nytt og på nytt.

 

LYS

_31_00506_33_00504_34_00503_37_00500_32_00505_36_00501_35_00502

Fredagen for to uker siden var jeg i Grunewald igjen, og det var så vakkert at jeg nesten mistet pusten. Klar luft, knasende snø under føttene, frost på trærne, lyset – åh lyset. Grunewald og jeg finner alltid tilbake til hverandre, men hver gang er vi blitt litt forandret. Jeg finner mine gamle jeg igjen på forskjellige steder i skogen. På den breden stien er jeg erasmusstudent og spinnvill, rundt Teufelssee er jeg så forelsket at jeg ikke får puste, på vei opp Teufelseberg er jeg uredd og full av faen, på Drachenberg er jeg knust i tusen biter, på de små stiene tilbake er jeg eldre, klokere. Jeg er et fasedyr, en evig forskyvning. Og i Grunewald finnes splinter som utgjør et ungt voksent liv.

GRUNEWALD – HØST

_20_00077_21_00078_23_00080_25_00082_26_00083_27_00084_28_00085

Høsten gikk så fort. Men fikk fikk til en høstspasertur i Grunewald. Et must.

Mandag, Kreuzberg

Noen ganger våkner man til gråvær og en forkjølelse som ennå ikke har gitt seg. Noen ganger det beste man kan gjøre å ta på seg masse tøy, ta kameraet over skulderen og gå i to timer i småregnet. Kanskje ser man noe fint skrevet på en vegg. Kanskje henger man seg opp i symmetrien i et inngangsparti, eller det komiske i en rekke like transportbilder. Kanskje går man i en hage som ikke er død, men som hviler fordi det er høst. Kanskje føles det til og med bra med frisk luft og vind i håret.

DSC_0068

DSC_0065

DSC_0063

DSC_0061

DSC_0056

DSC_0052

DSC_0049

DSC_0047

DSC_0045

DSC_0040

DSC_0039

DSC_0035

DSC_0030

DSC_0020

DSC_0018

DSC_0010

DSC_0009

Schlachtensee

Et høstlig Schlachtensee med scones og votter. Vi trenger termos.

DSC_0225

DSC_0230

DSC_0234

DSC_0254

DSC_0256

DSC_0257

DSC_0260

DSC_0262

DSC_0269