Gina Tandberg

________________________________

Tagg: Analog

SMULTRONSTÄLLE

35a_0109634a_0109733a_0109832a_0109931a_0110029a_0110220a_0111121a_0111022a_0110926a_0110527a_0110428a_0110318a_0111317a_01114

Min sommerparadisfavoritt herfra til månen.

U.U: FLUGPLATZ SCHÖNWALDE

29A_00081_15_00058_16_00057_17_00056_23_00050_24_00049_25_00048_26_00047_29_00044_30_0004317A_0009318A_0009219A_0009121A_0008926A_0008422A_0008827A_0008324A_0008628A_0008212A_00061_31_0004216A_00094_13_00060Endelig kom jeg meg ut på urban utforskning igjen. Fikk krype og klatre og hoppe. Ble litt redd av villsvin med unger, men ikke like redd som de andre. Ikke helt fornøyd med det fotografiske resultatet. Overbevist om at jeg trenger en synstest. Men moro var det lell.

BERLINER WINTER

_14_00523_15_00522_16_00521_17_00520_19_00518_20_00517_22_00515_27_00510_28_00509_30_00507_32_00027_33_00026_34_00025_35_00024

Jeg har tilbrakt mange av mine lykkeligste, men også ulykkeligste øyeblikk rekende gatelangs i Berlin. Jeg har gått på kryss og tvers av byen på alle tider av året, i alt slags vær, med alt slags humør. Traskende over festerester, klatrende opp på de fleste høyder, leende av rappkjeftede budskap på vegger og tak, spontant til venstre eller høyre, drømmende blant forlatte bygninger, løpende på stier i skogen, melankolsk på endeløse kirkegårder, barnslig begeistret i snøen, gråtende i folketommer gater, smilende til de vakre fasadene, måpende over hvordan denne byen aldri slutter å finne opp seg selv, finne opp meg på nytt og på nytt.

 

LYS

_31_00506_33_00504_34_00503_37_00500_32_00505_36_00501_35_00502

Fredagen for to uker siden var jeg i Grunewald igjen, og det var så vakkert at jeg nesten mistet pusten. Klar luft, knasende snø under føttene, frost på trærne, lyset – åh lyset. Grunewald og jeg finner alltid tilbake til hverandre, men hver gang er vi blitt litt forandret. Jeg finner mine gamle jeg igjen på forskjellige steder i skogen. På den breden stien er jeg erasmusstudent og spinnvill, rundt Teufelssee er jeg så forelsket at jeg ikke får puste, på vei opp Teufelseberg er jeg uredd og full av faen, på Drachenberg er jeg knust i tusen biter, på de små stiene tilbake er jeg eldre, klokere. Jeg er et fasedyr, en evig forskyvning. Og i Grunewald finnes splinter som utgjør et ungt voksent liv.

GRUNEWALD – HØST

_20_00077_21_00078_23_00080_25_00082_26_00083_27_00084_28_00085

Høsten gikk så fort. Men fikk fikk til en høstspasertur i Grunewald. Et must.

SENSOMMER – PENSOMMER

_30_00087__1_00058__3_00060__5_00062_11_00068_12_00069__8_00065_16_00038__7_00047__1_00053

Savner´n

HAVET MITT

AA036 AA037   AA039 AA040 AA041

I løpet av sensommeren leste jeg mange bøker om havet, noe som speilet seg i bildene mine.