Gina Tandberg

________________________________

Kategori: Hjertesaker

whY?

2016-12016-32016-22016-42016-62016-92016-72016-82016-5Det er så mye snakk om å si ja og nei, om man er et ja- eller nei-menneske. Om at man skal bli flinkere til å si nei, etter at alle lærte å si ja. Et ord jeg imidlertid synes er mer interessant og skal bli flinkere til å bruke i 2017 er «hvorfor». Hvorfor gjør jeg dette? Hvorfor skal jeg gjøre sånn og ikke sånn? Hvorfor kan ikke jeg gjøre det? Hvorfor kjennes ikke dette greit? Hvorfor kjenner jeg sånn nå? Hvorfor gir jeg den jeg elsker så mye at jeg ender opp med å såre meg selv? Hvorfor tar jeg alltid skylden? Hvorfor (ikke) stoppe nå?

There is so much talk about saying yes and no. Are you a yes- or a no-kind of person? How to get better at saying no, after everyone started saying yes. A word which I find much more interesting and which I’m going to get better at using in 2017 is «why». Why am I doing this? Why should I be doing this instead of that? Why can’t I do that? Why doesn’t this feel ok? Why am I feeling like this right now? Why do I always give the person I love so much I end up hurting myself? Why do I always take the blame? Why (not) stop now? 

Photos: the always smashable Larah Leege 

Reklamer

VILL HA SVART, VILL HA VITT, VILL HA ALLA FÄRGER ÅH ÅH ÅH

Da jeg var fem år gammel var jeg med familien til en venninne på dinosaurmuseum, og dette husker jeg ennå: en gutt på vår alder kom bort og sa at jeg åpenbart var gutt, siden jeg hadde på meg gutteklær (bukse og genser), og dessuten hadde kort hår, mens min venninne og hennes lillesøster var jenter, siden de hadde på seg jenteklær (rosa kjoler) og hadde lange musefletter. Jeg husker ennå sinnet, indignasjonen over at en fremmed følte seg berettiget til å definerer meg så prompt ut fra noen ytre kjennetegn. Om jeg hadde opplevd det samme i dag ville jeg ha ledd hånlig og gått min vei.

Likevel er det et alvorlig problem at noen føler at de har rett til å fortelle andre hva de er. Jeg har tross alt kommet lett fra det som heterofil, normalvektig, hvit kvinne. Og likevel kan jeg føle meg innskrenket av å måtte være én ting, at alt jeg sier og gjør må passe med den jeg «er» for andre. Som om det ikke skulle være mulig å være både feminin og maskulin, sterk og svak, pen og stygg, tøff og elegant, sporty og lat, fryktløs og angstfylt. I 2017 vil jeg oppfordre alle å til å feire kontrastene i seg selv og andre og være så mange og forskjellige ting som mulig.

8-19-110-1Så til deg, 5 år gamle gutt, og resten av mansplainerne der ute: These boots are made for walking…

When I was five years old, I went to a dinosaur museum with a friend and her family, and this I remember clearly: A boy about our age came up to us and told me that I was obviously a boy, since I wore boy clothes (pants and a sweater) and had short hair, whereas my friend and her sister were girls, as they wore girls clothes (pink dresses) and braids. I still remember the anger and indignation by this experience that someone could define my so promptly by my looks. If should experience the same today I would probably just laugh at them and walk away.

Still, it’s actually a serious problem that some people feel like they have the right to tell someone what they “are”. Being a heterosexual, normal weight, white woman I´ve probably gotten away easily. And still, I sometimes feel limited by having to be one thing, that all I say and do have to fit into this picture others have of me. Like it wouldn’t be possible to be both feminine and masculine, strong and weak, pretty and ugly, tough and elegant, sporty and lazy, fearless and anxious. In 2017 I want to prompt being as many things as possible and celebrate the contrasts in yourself and others. 

So here’s to you, five year old boy, and all your fellow mansplainers out there: these boots are made for walking…

 

OM EN VANSKELIG AVGJØRELSE

Processed with VSCOcam with f2 preset

Jeg har grublet og tvilt mye i sommer. Det har vært veldig slitsomt, men det var en sånn avgjørelse som trenger tid på å modnes. Selv om det først ikke virket sånn, viste det seg at det var en sånn hjerne/hjerte-beslutning. Det handlet ikke bare om beslutningen i seg selv, men om å kunne leve med konsekvensene av valget jeg var i ferd med å ta. Jeg kunne jo ikke fortsette i et spor der jeg ikke så noen fremtid. Samtidig ville det være like ufornuftig å la meg styre av angsten for fremtiden, som uansett er utenfor vår kontroll. Det er ikke bare å flytte fra livet sitt, det er ikke bare å si takk og farvel og la en påbegynt fremtid henge i løse luften. Denne sommeren fikk jeg tenkt mye over hva som egentlig betyr noe for meg. Jeg bestemte meg for å sette meg på flyet. Akkurat tidsnok. Jeg ble overasket av støtten til de rundt meg. Da jeg snudde tvert om i siste liten, forventet jeg ikke å få så mye forståelse. Jeg innser at de aldri ville noe annet enn at jeg skulle være lykkelig. Uansett om det var det det eneste riktige valget eller ikke, har jeg tatt min vanskeligste beslutningen noen sinne, og det er det grunn til å være stolt av.
_________________________________________________________________________________

I have been pondering and doubting the whole summer. It has been exhausting, but it was one of those decisions which need time. Even though it did not seem so at first, it was one of those head/heart-decisions. It wasn’t just about the decision in itself, but to be able to live with the consequences of the choice which I was about to make. I couldn’t keep going down a track on which I didn’t see any future. Still, it would be as unreasonable to let myself be ruled of a fear for my future, which we, after all, have no power to control anyway. It’s really hard to just move away from your life, take your good byes and let the future you just started living just hang there. This summer, I got to think a lot about what really matters to me. I decided to get on that plane. Just in time. I was astonished of all the support from the ones who are near to me. When I turned around the last second, I did not expect to me met with so much understanding. I realize that they never wanted anything else than for me to be happy. No matter if it’s the only right choice or not, I have just made my most difficult decision so far, and this alone is something to be proud of.

Bon Iver – Re:Stacks

Declaration of Dependence

Disse to trærne i parken rundt Schloss Sancoussi er så fine.

DSC_0148

DSC_0149

DSC_0155

DSC_0158

DSC_0159

DSC_0162

Nyttårslista

tumblr_m8sxfgXksd1r22408o2_1280

I 2013 har jeg:

–       Avsluttet en bachelorgrad

–       Tatt bilder av hus og høsttrær

–       Drukket for mye kaffe

DSC_0113

–       Hatt et fantastisk seminar om modernisme og vært fnisejente med den beste gjengen

–       Lært at man bør ha reiseforsikring. Og back-up

– Sagt hade till Bergen

76070012

–       Fått en liten tå innenfor forlagsbransjen

–       Blitt samboer

–       Vært forkjøla og drittlei

DSC_0028

–       Hatt litt Oslosommer

–       Tatt i bruk et analogt speilreflekskamera

–       Besøkt verdens beste utvandra trønder i Edinburgh og verdens fineste kunststudentinne i Stockholm

AA030

–       Flyttet tilbake til Berlin

–       Blitt bokblogger

– Vært på urban utforskning selv om jeg egentlig ikke tør

DSC_0344

–       Vært barista

–       Sluttet å kjøpe kjøtt

– Sagt hade til verdens fineste bulldog

DSC_0153

–       Løpt slalåm mellom dealerne i parken

–       Hatt berlinbesøk av verdens beste Lisa

DSC_0091

I 2014 skal jeg:

–       Bake et brød

–       Se minst ti filmklassikere

–       Finne frem til nye bokskatter i ny norsk og tysk skjønnlitteratur

88600021

–       Danse helt til det blir morgen

–       Dra på rundtur i Nederland og besøke tre fine mennesker

–       Bli 24 år gammel med champagnefrokost og croissanter

tumblr_mj3n6udi2I1r22408o2_1280

–       Reise til Paris, London eller Wien

–       Lese flere bøker enn noen gang før

–       Innrede leilighet

DSC_0052

–       Drikke for mye vin

–       Skrive ukentlige innlegg på Bokmerker

–       Gjøre mer av sånne ting som gjør meg glad

DSC_0119

–       Lage alle julegavene selv

–       Dra til Bergen og ha sommerfugler i magen

– Ta bilder av mennesker

DSC_0108

–       Få til minst en ny avansert yogaposisjon

–       Drikke litervis med te

–       Bli god til å lage minst én cocktail

82690035

–       Få flere tyske venner

–       Bestå en vanskelig tysktest

–       Starte på master

–       Spise kilovis med knekkebrød, mørk sjokolade og valnøtter

DSC_0097

Guten Rutsch, som man sier i Tyskland!

 

In 2014 I’m going to do more of this

–       Bake a bread

–       Watch a least ten classical movies

–       Discover new book treasures

–       Dance all night

–       Turn 24 years old and have a champagne brunch

–       Travel to Wien, London or Paris

–       Read more books than ever

–       Travel around the Netherlands visiting three of my favourite people

–       Write weekly blog posts at Bokmerker

–       Decorate an apartment

–       Drink too much wine

–       Do more of what makes me happy

–       Make all the Christmas gifts myself

–       Take photos of people

–       Revisit Bergen

–       Be able to do one more difficult yoga pose (maybe Handstand..?)

–       Drink lots and lots of tea

–       Become good at making at leas tone cocktail

–       Get more German friends

–       Pass a difficult German test

–       Start my masters

–       Eat heaps of crisp bread, dark chocolate and walnuts

 

En oppklaring

Noen ganger bedriver man eksperimenter. Jeg skriver følelser. Jeg drar de ut etter halen og stifter de til papiret. De prøver å flykte. De lager grimaser til meg og gjør seg så avskyelige de bare kan. Jeg ser på de med forakt, men også med en mors kjærlighet.

Kanskje er jeg for beskjeden, kanskje overdriver jeg. Det jeg vil er å skrive bare én eneste ting som kjennes ekte. Hvis jeg klarer å treffe bare én eneste har jeg lykkes.

Idet jeg skriver gir jeg samtidig slipp. Slik er jeg allerede ferdig med akkurat den følelsen i det du betrakter den. Kanskje er den alt blitt visket ut, kanskje har den blitt større og mørkere på veien.

Men noen ganger må man ha rengjøring i sitt indre skap. I hjerneskapet og hjerteskapet. Noen ganger må man manne seg opp og se inn i det innerste mørket av seg selv. Noen ganger er det behov for å rydde ut tanker man har vokst fra. Kanskje har man allerede for lenge oppbevart følelser som har blitt for små for lengst. Som klemmer over magen og trykker over brystet og gjør det vanskelig å puste. Kanskje har man oversett noen fillete meninger under all kashmiren, alt glitteret.

Det å kjenne sine svakheter er aldri en svakhet. Noen ganger må man ta frem også de mindre flatterende minnene istedenfor å krølle de sammen til en ball bakerst i skapet til de begynner å lukte. Noen ganger må man tørre å se seg selv i øynene. Og si det er greit. Jeg tror man må være mindre redd for å bli dømt.

Kanskje prøver jeg å være et eksempel. Kanskje prøver jeg å skape en holdningsendring. Kanskje er det samfunnskritikk. Som en motvekt til falske smil, komponerte bilder og generell hykleri på Instagram, Facebook og Twitter. Kanskje er det bare en fase jeg går gjennom.

Uansett.
Jeg tror at alle har sine greier.
Jeg tror på det ektefølte.
Jeg tror ikke man skal dele alt. Bare det som utgjør en forskjell.
Jeg tror på ærlighet overfor seg selv.
Jeg tror man bør være forsiktig med å trekke konklusjoner om andre.

P.S! Jeg har det bra.

Urban utforskning: Güterbahnhof Pankow

En nedlagt togsstasjon i Pankow fra begynnelsen av 1900-tallet. Denne skatten av et felt har stått tomt siden 90-tallet, og siden da er flere bygninger blitt montert fra hverandre og fjernet. De resterende bygningene står spredt rundt på det 250 000 kvadratmeter store området. Den tidligere hovedbanestasjonen i nord-Berlin er dessverre ikke bare et mål for uskyldige utforskere, men også for hodeløse vandalister. Ikke nok med det; området ble i 2009 solgt til en investor som vil bygge kjøpesenter her. Sånn går det når kapitalismen hersker og ingen lenger tenker med hjertet.

DSC_0412

DSC_0291

DSC_0296

DSC_0297

DSC_0300

DSC_0301

DSC_0303

DSC_0304

DSC_0312

DSC_0313

DSC_0314

DSC_0323

DSC_0327

DSC_0329

DSC_0336

DSC_0339

DSC_0341

DSC_0342

DSC_0351

DSC_0356

DSC_0357

DSC_0363

DSC_0364

DSC_0367

DSC_0372

DSC_0374

DSC_0377

DSC_0378

DSC_0379

DSC_0380

DSC_0381

DSC_0384

DSC_0389

DSC_0393

DSC_0395

DSC_0405

DSC_0408

DSC_0287

DSC_0288