Gina Tandberg

________________________________

Kategori: Berlin

whY?

2016-12016-32016-22016-42016-62016-92016-72016-82016-5Det er så mye snakk om å si ja og nei, om man er et ja- eller nei-menneske. Om at man skal bli flinkere til å si nei, etter at alle lærte å si ja. Et ord jeg imidlertid synes er mer interessant og skal bli flinkere til å bruke i 2017 er «hvorfor». Hvorfor gjør jeg dette? Hvorfor skal jeg gjøre sånn og ikke sånn? Hvorfor kan ikke jeg gjøre det? Hvorfor kjennes ikke dette greit? Hvorfor kjenner jeg sånn nå? Hvorfor gir jeg den jeg elsker så mye at jeg ender opp med å såre meg selv? Hvorfor tar jeg alltid skylden? Hvorfor (ikke) stoppe nå?

There is so much talk about saying yes and no. Are you a yes- or a no-kind of person? How to get better at saying no, after everyone started saying yes. A word which I find much more interesting and which I’m going to get better at using in 2017 is «why». Why am I doing this? Why should I be doing this instead of that? Why can’t I do that? Why doesn’t this feel ok? Why am I feeling like this right now? Why do I always give the person I love so much I end up hurting myself? Why do I always take the blame? Why (not) stop now? 

Photos: the always smashable Larah Leege 

COFFEE BREAK AT THE WINCKELMANN-INSTITUT

06-01-2017-no-506-01-2017-no-606-01-2017-no-706-01-2017-no-306-01-2017-no-406-01-2017-no-106-01-2017-no-2

På fredag for en uke siden møtte jeg lillekusina for kaffepause fra masterskrivinga på biblioteket. Vi møttes ved det arkeologiske fakultetet for å gå på utforskning der. Jeg hadde en følelse av at vi kom til å finne noe fint, og opp en trapp fant vi Winckelmann-instituttet og en svær sal med røde vegger og skulpturer. Herreminhatt, Humboldt-Universitetet slutter aldri å overraske. Det var en liten Laokoon-utstilling med bilder og tekster. Går man nærme skulpurene ser man at de er støpt, men er jo allikevel ganske fine å se på. Og det var fredag ettermiddag og ikke en sjel å se. Så da kunne vi ta på skulpturene og danse litt over gulvet før vi måtte tilbake til hverdagen. Så bra avbrekk!

(Den nougatfargede fløyelsjakka er mammas gamle som jeg fant i kottet og annekterte umiddelbart – Jeg ELSKER den)

 

NYTT ÅR

_14_005232016 ble året jeg:

Leste flere bøker en noensinne.

Var Ester Nilsson.

Var konstant blakk.

Oppdaget søsterskapets styrke og hvor fantastiske personer jeg kjenner._8a_00065

Løp et helt halvmaraton.

Hadde en svart sommer.

Så på fotball.

Lagde en haug nye spillelister på Spotify.

Hørte på Veronica, Håkan og Kent.

Var i København, München, Friedrichshafen, Konstanz, Basel, Wismar.

_7a_00198

Endelig kom meg til Louisiana igjen.

Kvittet meg med halvparten av tingene jeg eier.

Var usigelig lykkelig og bunnløst fortvilet.

Skrev et kapittel i en helt ekte bok. Fikk betalt for å skrive.

11a_00062

I 2017 skal jeg:

Gjøre alle de tingene jeg egentlig ikke tør, fullføre masteren og bli arbeidssøker, flytte på meg, synge karaoke, dra på flere turer, bry meg mindre om hva andre synes, skrive mer mer mer, ta mindre skit, begynne å blogge igjen.

__8_00065

SÅPEBOBLESOMMER

32A_00078_4A_00069_2A_00071 - versjon 2_3A_00070_5A_00068_33_0004010A_0006311A_00062Berlinsommer – Bysommer – Ølsommer – Løpesommer – Svettesommer – Syklesommer – Badesommer – Andrasommer – Musikksommer – Svensk sommer – Drømmesommer – Markedsommer – Håpesommer – Såpeboblesommer

BERLINER WINTER

_14_00523_15_00522_16_00521_17_00520_19_00518_20_00517_22_00515_27_00510_28_00509_30_00507_32_00027_33_00026_34_00025_35_00024

Jeg har tilbrakt mange av mine lykkeligste, men også ulykkeligste øyeblikk rekende gatelangs i Berlin. Jeg har gått på kryss og tvers av byen på alle tider av året, i alt slags vær, med alt slags humør. Traskende over festerester, klatrende opp på de fleste høyder, leende av rappkjeftede budskap på vegger og tak, spontant til venstre eller høyre, drømmende blant forlatte bygninger, løpende på stier i skogen, melankolsk på endeløse kirkegårder, barnslig begeistret i snøen, gråtende i folketommer gater, smilende til de vakre fasadene, måpende over hvordan denne byen aldri slutter å finne opp seg selv, finne opp meg på nytt og på nytt.

 

LYS

_31_00506_33_00504_34_00503_37_00500_32_00505_36_00501_35_00502

Fredagen for to uker siden var jeg i Grunewald igjen, og det var så vakkert at jeg nesten mistet pusten. Klar luft, knasende snø under føttene, frost på trærne, lyset – åh lyset. Grunewald og jeg finner alltid tilbake til hverandre, men hver gang er vi blitt litt forandret. Jeg finner mine gamle jeg igjen på forskjellige steder i skogen. På den breden stien er jeg erasmusstudent og spinnvill, rundt Teufelssee er jeg så forelsket at jeg ikke får puste, på vei opp Teufelseberg er jeg uredd og full av faen, på Drachenberg er jeg knust i tusen biter, på de små stiene tilbake er jeg eldre, klokere. Jeg er et fasedyr, en evig forskyvning. Og i Grunewald finnes splinter som utgjør et ungt voksent liv.

GRUNEWALD – HØST

_20_00077_21_00078_23_00080_25_00082_26_00083_27_00084_28_00085

Høsten gikk så fort. Men fikk fikk til en høstspasertur i Grunewald. Et must.

SIDEN SIST

_14_00408

_13_00409_36_00387 _19_00121__2_00138  __4_00136 __6_00134 __3_00137__7_00133__6_00416  __9_00413__7_00415 __8_00132  _11_00129

_13_00127_14_00126_15_00125_16_00124_16_00406_18_00122_17_00405_18_00404_19_00403

_20_00402

_23_00399_22_00400_24_00398

_22_00118

_23_00117

_25_00115

  • Jeg har hatt ekspedisjoner til Grunewald og botanischer Garten og Don Xuan.
  • Jeg har vært ved Wannsee fire ganger.
  • Jeg har blitt like glad av kirsebærblomstringen som jeg blir hvert år og like trist når det avblomstrer som hvert år.
  • Jeg har vært en helt foran dataen for mange helger på rad.
  • Jeg har syklet, syklet, syklet.
  • Jeg har spist kanskje hundre avokadoer.
  • Jeg har vært på Tempelhofer Feld nesten hver dag.
  • Jeg har grått, men ledd mer.
  • Jeg har vært så lykkelig man bare kan være når man ligger i en innsjø de dagene alt annet er uutholdelig.
  • Jeg har vært alene på kafé og restaurant og syntes det har vært helt fint.
  • Jeg har overrasket meg selv ved å være både sterkere og svakere enn jeg trodde.
  • Jeg har brettet opp armene og kvittet meg med overflødige sykkeldeler og annet slagg.
  • Jeg har begynt å spise lunsj i kantina.
  • Jeg har lest for lite.
  • Jeg har truffet verdens beste Kristine etter alt for lang tid.
  • Jeg har blitt mer selvstendig.
  • Jeg har skravlet med kaféjentene.
  • Jeg har snart fullført mitt første semester på Humboldt med et smil.
  • Jeg har gledet meg til bryllupshelg og norsk sommer og nå er jeg her.
  • Jeg har tatt mot til meg og flytter for meg selv etter helgen.

May, you may come

_23_00094

_22_00095_16_00101 _17_00100 _18_00099 _20_00097

_13_00104

__8_00109

Jeg har ingen ord igjen, men her er noe av det mai kanskje vil bringe.

I don’t have any words left these days, but here are some of the things May might possibly bring.  

A SUNDAY ADVENTURE

11A_00326

13A_00324

16A_00321

17A_00320

20A_00317

22A_00315

23A_00314

24A_00313

27A_00310

29A_00308

26A_00311

28A_00309

Jeg elsker å lese blogginnlegg eller magasinsaker om turer i naturen, enten i skogen, på fjellet eller langs landeveier. Feeden min på instagram er full av andres større eller mindre eventyr som jeg drømmer om å ta del i. Men noen ganger er det bare så vanskelig å komme seg opp og ut, i hvert fall hvis jeg vil ut av de områdene jeg ferdes i til daglig. Så på en søndag i januar pakket jeg sekken med matpakke, termos og kamera og satt meg på s-banen uten å lure noe mer på det. Jeg dro til Grunewald og gikk i sikkert tre timer. Var innom Teufelsberg og Drachenberg og på tilbakeveien havnet jeg plutselig i et eventyr av H.C. Andersen. Jeg ble så begeistret at jeg brukte nesten en hel filmrull på å ta bilder av plantene som så ut som diamanter i sola. Picture perfect!

_____________________________________________________________________________________________________

I love to read blog posts or magazines about hikes in nature, in the woods, in the mountains or along hidden tracks. My feed on instagram is full of the adventures of other people. I dream to take part in these adventures, but it’s just so hard to actually get up and go somewhere. At least when you would like to go somewhere which is not a part of your everyday surroundings. But on a Sunday morning in January, I packed my rucksack with lunch, a thermo can with tea and my camera, and went to the s-bahn without considering any further. I went to Grunewald and walked for about three hours. I went to Teufelsberg and Drachenberg and on my way back, I suddenly found myself in the middle of fairy tale of H.C. Andersen. I was so excited, that I almost shot a whole film of plants looking like diamonds in the sun. Picture perfect!