WANDERN PART II

av Gina Tandberg

DSC_0179

DSC_0192

DSC_0201

DSC_0216

DSC_0218

DSC_0224

DSC_0240

Det siste året har det dukket opp påfallende mange bilder fra fjelltopper og skogsvann på facebook-feeden min. Først synes jeg at ikke bare all denne skrytingen, men også denne plutselige og overveldende interessen for naturopplevelser var nesten ironisk. Men så begynte jeg å tenke over at de fleste av mine venner og bekjente begynner å nærme seg et kvart århundre. Kanskje dette er nettopp den alderen da man begynner å finne tilbake til verdier som det naturlige og familiære. De siste årene ar vært preget av urbant byliv og studier, og nå er det som om noe drar oss tilbake til naturen vi kom fra. Jeg lengter oftere ut av byen. Jeg søker innsjøene og skogen for å finne roen. Dette er andre turen til Sächsische Schweiz i løpet av fire måneder. Jeg kan nesten ikke vente til våren og nye muligheter for å sette seg på et tog med termos og sekk. Til å innlosjere på et enkelt vandrehjem og gå og gå til jeg ikke har en eneste tanke igjen i hodet. Å sette en fot foran den andre hele veien hjem og sovne av trøtthet og tilfredshet på sofaen.

____________________________________________________________________________________________________

The past year, there have been noticeable many pictures of mountains and lakes in my facebook-feed. At first, I thought the bragging and the sudden and overwhelming interest for nature almost ironical. But then I started thinking about the fact that most of my friends and acquaintances are approaching half a century. Maybe this is the when you start finding back to values like the natural and familiar. The last few years have been typically been filled with a busy student life in a big city, and now there is something pulling us back towards the nature from which we came. I am longing more often out of the city. I seek the lakes and the forest to find peace. This was the second trip to Sächsische Schweiz in four months. And I almost cannot wait for the spring to come with new possibilities to get on a train with e thermo can and a backpack. To check in at a simple inn and walk until my feet are heavy and there’s not one thought left in my head. To set the one foot in front of the other all the way home and to fall asleep an the sofa of tiredness and contentment.

Reklamer